Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

funke

verb

Opphav

fra svensk funka, kortform av funktionera

Betydning og bruk

fungere, funksjonere, virke

Eksempel

samarbeidet funker ikke i det hele tatt;
musikken på den nye plata funker godt

funkle

verb

Opphav

av tysk Funke ‘gnist’

Betydning og bruk

skinne glimtvis;

blusse, stråle, blinke

Eksempel

øynene hennes funklet

brukt som adjektiv
- funklende stjerner