Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
forledd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
1
I)
Betydning og bruk
første ledd i sammensatt ord
;
førsteledd
(2)
;
til forskjell fra
etterledd
Eksempel
i ‘atomkjerne’ er ‘atom’ forledd og ‘kjerne’ etterledd
;
et forledd med forsterkende betydning
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
, opprinnelig ‘det å kunne’
Betydning og bruk
oppøvd evne
;
dyktighet
Eksempel
lære
kunsten
å gå på ski
;
trene opp dyr til å gjøre
kunster
;
han kan gjøre magiske
kunster
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokkekunst
legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
Eksempel
vitenskap og
kunst
;
vie sitt liv til
kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
malerkunst
tonekunst
produkt av kunstnerisk virksomhet
;
kunstverk
(1)
Eksempel
han har investert i
kunst
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Eksempel
hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt
;
til forskjell fra
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgjødsel
kunstgress
kunstis
Faste uttrykk
de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig
;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives
;
å koke kaffe er ingen kunst
;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres
;
svært grundig
Artikkelside
stygg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
styggr
Betydning og bruk
som tar seg dårlig ut
;
med utiltalende utseende
Eksempel
være
stygg
å se på
;
være
stygg
på håret
;
ha
stygge
tenner
;
ha
stygg
håndskrift
;
ha et stygt bilde på veggen
;
dressen var flekkete og stygg
;
styggere hus har jeg aldri sett
;
årets styggeste nybygg
slem, vond
Eksempel
være stygg mot noen
;
tenke
stygge
tanker
;
stygge
gjerninger
;
en
stygg
beskylding
brukt som adverb:
fare stygt fram
farlig, skremmende
Eksempel
sjøen gikk
stygg
;
stygge
våpen
;
en
stygg
sykdom
;
en
stygg
sving
;
en stygg ulykke
;
et stygt sår
lei, fæl
Eksempel
en
stygg
affære
;
være stygg til å banne
faretruende, illevarslende
Eksempel
se stygt ut for noen
brukt som adverb:
drømme stygt
uvøren, dumdristig
Eksempel
stygg
råkjøring
om lyd: høy og skremmende
Eksempel
et stygt skrik
;
det var stygt å høre på
;
det piper stygt i mikrofonen
ufyselig, ruskete
Eksempel
stygt vær
usømmelig
Eksempel
fortelle
stygge
historier
;
skrive
stygge
ord på doveggen
brukt som forsterkende forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammel
Faste uttrykk
være stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
ballast
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
balˊlast
eller
balasˊt
Opphav
fra
lavtysk
, forledd trolig av
bar
‘tom’
;
jamfør
last
(
1
I)
Betydning og bruk
vann
eller
tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
Eksempel
ta inn
ballast
i overført betydning
: erfaring, verdier
eller
kunnskap som kan gi støtte i livet
Eksempel
ha åndelig
ballast
med seg hjemmefra
vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
underlag på
jernbanespor
, oftest pukk
eller
grus
;
banelegeme
Eksempel
ballast langs togskinnene
Faste uttrykk
gå i ballast
la fartøyet gå uten last, men med ballast
Artikkelside
førsteledd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
første punkt som en vare må passere før den når fram til forbrukeren
;
jamfør
omsetningsledd
første ledd i et sammensatt ord
;
forledd
Artikkelside
etterledd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siste
ledd
(8)
i sammensetning
;
til forskjell fra
forledd
og
førsteledd
(2)
Eksempel
etterleddet i et sammensatt substantiv
Artikkelside
kisteglad
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
, opprinnelig (
dåre
)
kistegal
, der ‘kiste’ er blitt oppfattet som forsterkende forledd
Betydning og bruk
strålende glad
Artikkelside