Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

forbause

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’

Betydning og bruk

forbløffe, forundre, overraske (2);

jamfør forbausende

Eksempel

resultatet forbauset dem;
det forbauser meg ikke;
ingenting forbauser meg lenger

brukt som adjektiv
- se forbauset ut;
- si med en forbauset undertone

utrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å rope ut;
kort rop
Eksempel
- komme med et forbauset utrop
bud (3) på auksjon

undren

adjektiv

Betydning og bruk

som undres;

forbauset, forundret

Eksempel

stille seg undren til noe

forundret, forundra

adjektiv

Betydning og bruk

forbauset, overrasket

Eksempel

bli møtt av forundrede blikk;
være forundret over noe

høylig

adverb

Betydning og bruk

i høy grad, svært

Eksempel

bli høylig forbauset

overgitt

adjektiv

Opphav

etterleddet av gi

Betydning og bruk

som har gitt seg over;
motløs, oppgitt
Eksempel
- føle seg helt overgitt
forbauset, forundret
Eksempel
- jeg ble helt overgitt da han sa det