Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

filosofisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder filosofi (1)
    Eksempel
    • den filosofiske doktorgrad;
    • et filosofisk problem
  2. Eksempel
    • være i det filosofiske hjørnet;
    • filosofisk ro

vitalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk teori som hevder at organisk liv ikke bare har fysikalske og kjemiske årsaker, men også skriver seg fra en ukjent livskraft
  2. tro på livet;
    livsdyrking

prae ceteris

substantiv hankjønn

Uttale

utt pre seˊteris

Opphav

latin av laudabilis prae ceteris ‘rosverdig framfor de andre’

Betydning og bruk

beste karakter ved teologisk og historisk-filosofisk embetseksamen (tidligere også karakter ved examen artium = særdeles tilfredsstillende);
jamfør preseterist

positivisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av positiv (4 (2)

Betydning og bruk

filosofisk retning som bare bygger på kjensgjerninger gitt gjennom erfaring

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

pante-isˊme

Opphav

nydanning av gresk pan- og theos ‘gud’; jamfør pan-

Betydning og bruk

religiøs og filosofisk oppfatning som går ut på at det guddommelige og verden er ett, og det guddommelige er i alt som fins

singularisme

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av latin singularis

Betydning og bruk

filosofisk retning som hevder at verden kan forklares ut fra ett prinsipp;
motsatt pluralisme

voluntarisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin voluntas ‘vilje’

Betydning og bruk

filosofisk syn som tillegger viljen avgjørende betydning

sensualisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sensualis ‘sanselig’

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som hevder at all erkjennelse kan føres tilbake til sanseinntrykk
  2. sanselig nytelse;

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;
motsatt panteisme

eksistensfilosofi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

filosofisk retning som tar utgangspunkt i det enkelte menneskets eksistens (1) og legger vekt på ansvaret og angsten knyttet til menneskelig fri vilje;