Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fighting spirit

substantiv hankjønn

Uttale

faiˊting spirˊit

Opphav

fra engelsk ‘kjempende ånd’

Betydning og bruk

kampånd, kampvilje, pågangsmot

Eksempel

være kjent for sin fighting spirit

spirit

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘ånd’, av latin; jamfør spiritus

Betydning og bruk

pågangsmot, gåpåhumør;

jamfør fighting spirit

Eksempel

spillerne manglet spirit