Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

ferdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ferdig med gammel betydning ‘dyktig til’

Betydning og bruk

(oppøvd) egenskap til å gjøre noe;
dyktighet, øvelse, evne
Eksempel
  • mestre en ny ferdighet;
  • ferdigheter elevene skal lære seg;
  • han viste sine ferdigheter som tryllekunstner

teknisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder teknikk (1), fagkunnskap eller metode
    Eksempel
    • teknisk feil, svikt;
    • teknisk hjelpemiddel
  2. som har med teknikk (2), kunst eller ferdighet å gjøre
    Eksempel
    • teknisk sett var framførelsen middelmådig;
    • en teknisk øvelse i friidrettsom krever teknikk framfor styrke og kondisjon;
    • det var teknisk umulig å komme fram i tideikke praktisk mulig

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. arbeidsmetode, framgangsmåte når en skal lage noe eller få maskiner til å virke, ingeniørvitenskap
    Eksempel
    • elektroteknikk, produksjonsteknikk;
    • den moderne teknikken;
    • utvikle nye teknikker for oljeutvinning
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, kunst og annen (faglig) virksomhet, (hånd)lag
    Eksempel
    • lære en teknikk;
    • det mangler noe ved spillernes teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge stilart, dvs. at det er tillatt med skøyting

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

erfaring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ferdighet, innsikt eller viten som er oppnådd gjennom egen opplevelse eller øvelse
    Eksempel
    • mangle erfaring;
    • hun er en kvinne med erfaring;
    • han har stor erfaring på dette feltet
  2. hendelse, observasjon eller opplevelse som gir innsikt
    Eksempel
    • gjøre sine erfaringer;
    • ha gode erfaringer med noe;
    • hun ble en erfaring rikere

Faste uttrykk

  • av erfaring
    basert på egen opplevelse
    • tale av erfaring;
    • vite noe av bitter erfaring

øving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øving er viktig
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øving i å sykle
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet;
    Eksempel
    • skriftlige øvinger på skolen
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon;
    Eksempel
    • personell som deltar i øvingen

øvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen
  5. i idrett: idrettsgren
    Eksempel
    • alpine øvelser;
    • stevnets første øvelse var 110 m hekk

takt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘berøring’

Betydning og bruk

  1. i musikk: enhet med en bestemt grunnrytme;
    organisering av tidsenhetene som et musikkstykke kan deles inn i
    Eksempel
    • slå takten;
    • høre noen takter av melodien;
    • ⁴⁄₄ takt skrives ofte C
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk bevegelse, lyd eller gange;
    samsvar med en bestemt rytme eller bevegelse
    Eksempel
    • komme ut av takten;
    • holde takten;
    • han gikk i rask takt;
    • ro i langsom takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjertet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Eksempel
    • redusere takten i økonomien;
    • naturen bygges ned i økende takt
  6. prestasjon eller ferdighet som kan observeres
    Eksempel
    • vise gode takter;
    • laget viste lovende takter

traktere

verb

Opphav

norrønt traktera; av latin tractare ‘behandle’

Betydning og bruk

  1. servere mat og drikke;
    Eksempel
    • bli fint traktert;
    • han trakterte gjestene med kaffe og kaker
  2. behandle (dårlig);
    jamfør maltraktere
    Eksempel
    • katten ble stygt traktert av barna
  3. kunne bruke;
    Eksempel
    • hun trakterer pianoet med stor ferdighet

språkferdighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ferdighet i å snakke og skrive et språk