Avansert søk

Bokmålsordboka 277 oppslagsord

substantiv intetkjønn

fra nederlandsk opprinnelig ‘redskap til å fare med’; jamfør tøy (

større farkost, særlig til bruk på vann

substantiv hankjønn

jamfør fisk (

forsterkning av dekket rundt hullet for masten på et fartøy

substantiv hankjønn

person eller fartøy som fisker med trål (

verb

norrønt sigla

bevege seg ved hjelp av seil og vind;
navigere (1);
reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
Eksempel
- et skip seilte forbi;
- skuta seiler godt;
- de seilte langs land;
- seile langs hele kysten;
- vil du seile meg over fjorden?
- seile etter landemerker
være regelmessig (i rute) på sjøen
Eksempel
- han seilte i fem år som stuert;
- båten seiler på Sør-Amerika
flyte, drive med vind og strøm
Eksempel
- stokken seilte nedover elva
fare glidende gjennom lufta;
flyte på vinger, sveve (1)
Eksempel
- en ørn seilte høyt oppe i det blå;
- papirflyet seilte gjennom klasserommet;
- ballen seilte rett over målet;
- måken kom seilende inn vinduet
ake (2), skli
Eksempel
- han gikk over ende og seilte bortover isen;
- ølglasset seilte nedover bardisken;
- bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
gå;
skride (1)
Eksempel
- han seiler gjennom rommet;
- fruen kom seilende inn
falle (2, 1), kantre;
sjangle (1)
Eksempel
- seile over ende;
- hun seilte rett i seng
drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
Eksempel
- han seiler gjennom livet;
- hun seilte fra en jobb til den neste

la seile sin egen sjø
overlate til seg selv
seile akterut
ikke holde følge med;
falle eller ligge etter;
bli akterutseilt (2);
sakke akterut
gruppa seiler akterut i lønnskampen;
laget har seilt akterut i kampen om gullet
seile i medvind
ha medgang
seile inn
tjene ved fraktinntekt
handelsflåten seilte inn store penger
seile opp
ha framgang;
bli (mer) kjent og populær
hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten