Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
393 treff

Bokmålsordboka 393 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer
Artikkelside

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne
Artikkelside

tonedøv

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har evne til å oppfatte eller gjengi (visse) toner
Artikkelside

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre
Artikkelside

språkkunnskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å snakke, skrive og forstå et språk;
    Eksempel
    • lesing er bra for å øke språkkunnskapen
  2. kunnskap om språk
    Eksempel
    • språkkunnskap som skolefag
Artikkelside

sprengkraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som sprengstoff utvikler når det eksploderer
  2. i overført betydning: evne til å gjøre seg gjeldende;
    Eksempel
    • saken har stor sprengkraft
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

fra finsk ‘det indre’

Betydning og bruk

evne til å holde ut og ikke gi seg så lett;
iherdighet, innsatsvilje, utholdenhet
Eksempel
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav seier
Artikkelside

utholdenhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å klare og holde ut påkjenninger
Eksempel
  • deltakerne viste ståpåvilje og god utholdenhet
Artikkelside

spenst

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; av spenstig

Betydning og bruk

evne til å hoppe eller sprette;
Eksempel
  • ha god spenst
Artikkelside