Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

eventyrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne legger ut på eventyr (2);
Eksempel
  • eventyreren la ut på en ny ekspedisjon

lykkejeger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forsøker å skaffe seg rikdom (og lykke) uten å gjøre en stor innsats;

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; fra tyrkisk ‘eventyrer’

Betydning og bruk

  1. medlem av folkegruppe i det gamle Russland og Polen som levde i militært organiserte samfunn
  2. før: kavalerist som var kosakk (1)

våghals, vågehals

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært vågal person
Eksempel
  • en eventyrer og en våghals har han alltid vært