Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt heremita, heremiti, gjennom latin; fra gresk eremos ‘ensom’

person som lever alene og har trukket seg vekk fra andre mennesker;

substantiv hankjønn

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle (1) (ofte en rest fra et eldre tempel)

den mest kjente søylehelgenen er Simeon som tilbrakte 30 år på toppen av en søyle;
flere søylehelgener dro ut i den syriske ødemarka

substantiv hankjønn

person som bor alene;

substantiv hankjønn

anakoreˊt

fra gresk ‘trekke seg tilbake’

eneboer, eremitt