Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

epifytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epi- og -fytt; jamfør epi- og -fytt

Betydning og bruk

plante som vokser på en annen plante uten å snylte
Artikkelside

-fytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phyton ‘plante’, av phyein ‘vokse, frambringe’

Betydning og bruk

suffiks i ord som betegner en type plante;
i ord som epifytt, saprofytt og xerofytt
Artikkelside