Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-

retorisk eller stilistisk gjentakelse av ord i slutten av et ledd eller en setning;

til forskjell fra anafor (1)

substantiv hankjønn

anafoˊr

fra gresk ‘tilbakeføring’

gjentakelse av det første ordet i flere setninger eller setningsledd;
til forskjell fra epifor
om ord som peker tilbake på noe som er nevnt tidligere i den språklige konteksten;
ofte pronomen;
for eksempel dette eller disse