Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

entrecôte, entrecote

substantiv hankjønn

Uttale

angtrekåtˊt

Opphav

fra fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’

Betydning og bruk

stykke storfekjøtt fra mellom ribbeina;

kotelett av okse

Eksempel

entrecôte med bakt potet

overstekt, oversteikt

adjektiv

Betydning og bruk

som er stekt for lenge og har blitt tørr og seig

Eksempel

en overstekt, seig entrecôte