Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av ekvipere

Betydning og bruk

  1. herskapelig hestekjøretøy
    Eksempel
    • han ble hentet av en kongelig ekvipasje
  2. hest og rytter;
    hest, sulky og kjører
    Eksempel
    • en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet;
    • hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
  3. spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
    Eksempel
    • en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre noen eller utruste noe
  2. eldre betegnelse for forretning (4)