dyst
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dustBetydning og bruk
Eksempel
- er du klar til ny dyst?
- laget lader opp til den store dysten mot naborivalen