Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    holde seg, la være, bare seg
    • jeg kunne ikke dy meg for å le

dysmenoré, dysmenore

substantiv hankjønn

Uttale

dysmenoreˊ

Opphav

av gresk dys-, men ‘måned’ og rhein ‘flyte’; jamfør dys-

Betydning og bruk

smertefull menstruasjon

dysenteri

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og enteron ‘tarm’; jamfør dys-

Betydning og bruk

tarmsykdom med blodig avføring
Eksempel
  • bli smittet av dysenteri

dysleksi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og lexis ‘tale’; jamfør dys-

Betydning og bruk

lese- og skrivevansker
Eksempel
  • han hadde dysleksi og slet på skolen

dyspné, dyspne

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og pnoe ‘pust’; jamfør dys-

Betydning og bruk

vanskeligheter med å puste;

dysse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt dys ‘steinrøys, liten gravhaug’

Betydning og bruk

steingrav fra yngre steinalder
Eksempel
  • det er mange dysser i Danmark

dyspepsi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og pepsis ‘fordøyelse’; jamfør dys-

Betydning og bruk

dårlig fordøyelse

dysfasi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og fanai ‘si, tale’

Betydning og bruk

sykdom eller skade i hjernen som gir språkvansker;
lettere grad av afasi

dysfunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dys-

Betydning og bruk

nedsatt eller forstyrret funksjon (1)
Eksempel
  • ha en nevrologisk dysfunksjon