Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

diva

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘gudinne, fremragende sangerinne’; fra latin divus ‘guddommelig’

Betydning og bruk

feiret (kvinnelig) sanger eller skuespiller;
Eksempel
  • hun blir behandlet som en diva