Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

distinkt

adjektiv

Opphav

fra latin; av distingvere

Betydning og bruk

klar og tydelig
Eksempel
  • distinkt uttale;
  • ha en distinkt gitarstemme

diskret 2

adjektiv

Opphav

av engelsk discrete; samme opprinnelse som diskré

Betydning og bruk

tydelig adskilt;

Faste uttrykk

  • diskrete data
    data som blir representert med tegn

etnisk gruppe

Betydning og bruk

folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper;
Se: etnisk

etnisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder tilhørighet til eller opprinnelse i en kultur, en folkegruppe eller et geografisk område
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • ulike etniske bakgrunner;
    • et land med stort etnisk mangfold
  2. som gjelder, er inspirert av eller karakteristisk for ikke-vestlige kulturer og tradisjoner;
    jamfør eksotisk
    Eksempel
    • etnisk musikk;
    • etnisk kunst;
    • rommet er innredet i etnisk stil

Faste uttrykk

  • etnisk gruppe
    folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper
  • etnisk rensing
    folkemord eller fordrivelse av en uønsket folkegruppe fra et område i den hensikt å gjøre det etnisk homogent

diskant

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘sangrøst som skiller seg ut fra andre’, opprinnelig av latin dis- og cantus ‘sang’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. høyeste stemmeleie
    Eksempel
    • han snakket helt oppe i diskanten
  2. høyeste stemme i flerstemt musikk
    Eksempel
    • en klar og distinkt diskant
  3. høyeste del av tonespekteret;
    høyre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
    Eksempel
    • innstillingene for bass og diskant