Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dissident

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissidere ‘være uenig’

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
  • en frittalende dissident
Artikkelside

dissenter

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
  • når dissentere blir brakt til taushet
Artikkelside

nonkonformist

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. person med oppfatninger som avviker fra det som er gjengs, for eksempel i politikk eller religion
  2. i Storbritannia: protestantisk dissident
Artikkelside