Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dissenter

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;

Eksempel

når dissentere blir brakt til taushet

dissentere

verb

Opphav

fra latin ‘ha en annen mening’

Betydning og bruk

ha eller hevde avvikende mening;

komme med dissens

Eksempel

unngå å dissentere for å bremse rettsutviklingen

dissident

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissidere ‘være uenig’

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;

Eksempel

en frittalende dissident