Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

adjektiv

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

som innebærer atskillelse eller motsetning;

som ikke lar seg forene

disjunktiv konjunksjon
konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

konjunksjon

norrønt ell(ig)a(r)

sideordnende, disjunktiv konjunksjon

brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
Eksempel
- verken – eller – se verken (2;
- enten – eller – se enten;
- vær stille, eller så ...;
- et være eller ikke være;
- nå eller aldri;
- pengene eller livet
brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
Eksempel
- bruk en knapp eller lignende;
- lite eller ingenting;
- få eller ingen;
- mer eller mindre gjennomtenkt;
- av en eller annen merkelig grunn
brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
Eksempel
- Bibelen eller Den hellige skrift;
- ingen hvisking eller tisking

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;