Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (

lede eller sende i en bestemt retning
Eksempel
- dirigere trafikken;
- dirigere menneskemassene ut av byen
kommandere over;
bestemme, styre
Eksempel
- bli dirigert ovenfra;
- la seg dirigere av andre;
- det er han som dirigerer alt der i huset
lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;
lede framføringen av et musikkverk
Eksempel
- dirigere orkesteret;
- komponisten dirigerte sitt eget verk

substantiv hankjønn

gjennom tysk og fransk; fra italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

strøm av kjøretøy eller fotgjengere på vei eller gate, av tog på jernbanelinje, av båter på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
ferdsel
Eksempel
- en politibetjent dirigerte trafikken;
- bruke radarstyrte trafikklys for å avvikle trafikken;
- han var ikke tilstrekkelig oppmerksom på møtende trafikk;
- det er stor trafikk ute på fjorden
- - biltrafikk
  - flytrafikk
  - kollektivtrafikk
det å sende eller frakte noe
- - godstrafikk
  - tungtrafikk
aktivitet (1)
Eksempel
- livlig trafikk på torget;
- det har vært stor trafikk på foreningens nettsider
lyssky virksomhet;
jamfør gatetrafikk (2)