Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

direkte objekt

Betydning og bruk

setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker;
Eksempel
  • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Betydning og bruk

  1. uten omveier eller avbrudd
    Eksempel
    • direkte bussforbindelse
    • brukt som adverb
      • direkte på badet;
      • kjøre direkte hjem
  2. uten mellomledd;
    til forskjell fra indirekte
    Eksempel
    • direkte observasjon;
    • komme i direkte kontakt med noe;
    • ha direkte kjennskap til en sak
    • brukt som adverb:
      • henvende seg direkte til sjefen
  3. som går rett på sak;
    beint fram;
    åpenhjertig
    Eksempel
    • et direkte spørsmål;
    • han er så direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    helt
    Eksempel
    • direkte dårlig;
    • påstanden er direkte feil;
    • det er direkte farlig å krysse veien her;
    • dette er direkte i strid med reglementet

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende
    • aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    1. ordrett gjengivelse av et utsagn (i en tekst)
    2. klart og utvetydig språk
      • hun var kjent for spissformuleringer og sin direkte tale
  • direkte valg
    valg der velgerne stemmer på de personene de ønsker å ha som representanter i et parlament eller lignende;
    til forskjell fra indirekte valg
  • på direkten
    1. uten forberedelse;
      på sparket
      • være klar til å undertegne avtalen nærmest på direkten
    2. i direktesending
      • bli intervjuet på direkten
    3. i ballspill: uten å dempe ballen før en sender den videre
      • skåre på direkten

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på en feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påvirkede kasusen’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et nomen er direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • i kasusspråk står objektet oftest i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ