Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bouquet, buké, buke

substantiv hankjønn

Uttale

bukeˊ

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som bukett

Betydning og bruk

særlig om vin: duft (1);

Eksempel

vinens krydrede og sødmefylte bouquet passet godt til maten