Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bufe

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt búfé

Betydning og bruk

storfe, særlig kuer

buffé, buffe

substantiv hankjønn

Uttale

bufeˊ

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin bufetum ‘praktbord’

Betydning og bruk

  1. møbel til å ha dekketøy i
  2. tillaget mat som er satt fram på bord eller disk, som en forsyner seg selv av
    Eksempel
    • en buffé med godt utvalg av varm- og kaldretter;
    • i spisesalen kan en velge mellom buffé og dagens meny

Faste uttrykk

  • stående buffé
    mat som er satt fram slik at gjestene forsyner seg selv
    • møtet avsluttes med stående buffé i naborommet