Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

brus 1

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av dansk bruslimonade

Betydning og bruk

  1. leskedrikk med karbondioksid, tilsatt søtningsmidler og smakstilsetninger
    Eksempel
    • drikke brus;
    • tre flasker brus;
    • brus med sitronsmak
  2. flaske, glass eller lignende med brus (1, 1)
    Eksempel
    • drikke fem brus

brus 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bruse (1);
    brusende lyd;
    Eksempel
    • et begeistringens brus
  2. det å bruse (2)
    Eksempel
    • håret stod i et brus rundt hodet hennes

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

sugerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rør til å suge væske igjennom
    Eksempel
    • drikke brus med sugerør
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • organisasjonen har et sugerør ned i statskassen

rødbrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brus med rød farge

fossebrus

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør brus (2

Betydning og bruk

brus (2, 1) fra foss

halvannenliter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

beholder som rommer en og en halv liter væske
Eksempel
  • kjøpe en halvannenliter med brus

bolle 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘rundt hvetebrød’; samme opprinnelse som bolle (1

Betydning og bruk

  1. lite, rundt bakverk
    Eksempel
    • boller og brus
  2. rund klump av farse med kjøtt eller fisk i

Faste uttrykk

  • andre boller
    forandring
    • her skal det bli andre boller
  • ha bolle i ovnen
    være gravid
  • ta seg en bolle
    ta det rolig

rusbrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alkoholholdig brus (1, 1)

vanke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt vakka ‘reke, drive omkring’

Betydning og bruk

  1. ferdes, ha sin gang
    Eksempel
    • vanke mye på kafeer;
    • vanke i kunstnermiljø;
    • han har vanket her i huset i årevis;
    • vanke sammen
  2. bli, være å få
    Eksempel
    • det vanker juling;
    • det vanket brus og boller