briljere
verb
Opphav
gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillareBetydning og bruk
glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Eksempel
- briljere i selskapslivet;
- kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
- en skuespiller som briljerer på scenen