Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

bravur

substantiv hankjønn

Uttale

bravuˊr

Opphav

gjennom fransk bravoure, fra italiensk ‘mot, dyktighet’; samme opprinnelse som bravo (2

Betydning og bruk

overbevisende dyktighet;
teknisk ferdighet
Eksempel
  • spille et stykke med bravur

panasj

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. stil;
    bravur, eleganse
    Eksempel
    • han kler seg med en viss panasj
  2. fjærbusk (på hjelm)

bravurnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

teknisk krevende kunstnerisk innslag som utføres med bravur;
jamfør nummer
Eksempel
  • pianisten spilte bravurnummeret sitt til slutt