Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

fra engelsk , av bob ‘kort kjelke’ og sleigh ‘slede’

Betydning og bruk

tung, lav og bred kjelke med rattstyring for to eller flere personer for kjøring i spesialbygde isbaner;
jamfør bobsleighbane
konkurranseidrett der en kjører bobsleigh (1)

toerbob

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bobsleigh (1) for to personer

bobsleighbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spesialbygd isbane til bobsleigh

firerbob

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bobsleigh (1) for fire personer

bob 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk kortform av bobsleigh

Betydning og bruk

bobsleigh (1)
Eksempel
- løpe i gang boben
bobsleigh (2)
Eksempel
- ta VM-gull i bob;
- stille med OL-lag i bob