Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

begeistre

verb

Uttale

begæiˊstre

Opphav

av tysk begeistern, opprinnelig ‘beånde’

Betydning og bruk

gjøre oppglødd;
fylle med beundring og glede
Eksempel
  • ha evne til å begeistre tilhørerne sine
Artikkelside

begeistret, begeistra

adjektiv

Uttale

begæiˊstret

Opphav

av begeistre

Betydning og bruk

  1. glad og opprømt
    Eksempel
    • heftig og begeistret;
    • et begeistret publikum;
    • være begeistret for noen;
    • være begeistret over elevenes innsats
  2. preget av begeistring;
    entusiastisk
    Eksempel
    • filmen fikk begeistret mottakelse;
    • bli hyllet med begeistrede tilrop
Artikkelside