Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

baron

substantiv hankjønn

Uttale

baroˊn

Opphav

norrønt barrún, gjennom gammelfransk; opprinnelig fra gammelhøytysk baro ‘fri mann, kriger’

Betydning og bruk

(tittel for) adelsmann med rang under greve
brukt som etterledd i sammensetninger: person som har tjent seg rik på noe
- - brakkebaron
  - eiendomsbaron
  - narkotikabaron

Artikkelside

baroni

substantiv intetkjønn

Uttale

baroniˊ

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; jamfør norrønt barrúnia

Betydning og bruk

gods (1) som en baron (1) eier

Eksempel

baroniet Rosendal

Artikkelside

vicomte

substantiv hankjønn

Uttale

vikåmˊt

Opphav

fra fransk, av vice- ‘vise-’ og comte ‘greve’; jamfør komtesse

Betydning og bruk

fransk adelstittel i rang mellom greve og baron

Artikkelside

brakkebaron

substantiv hankjønn

Opphav

av brakke (

Betydning og bruk

person som tjente seg rik på å bygge brakker for den tyske okkupasjonsmakten i Norge under den andre verdenskrigen (1940–1945);

jamfør baron (2)

Artikkelside

narkotikabaron

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har tjent seg rik på salg av narkotika;

jamfør baron (2)

Artikkelside

kelvin

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Kelvin, tittelen til den britiske fysikeren W.T. Thompson, 1st baron Kelvin, 1824–1907

Betydning og bruk

målenhet for termodynamisk (absolutt) temperatur;

symbol K

Artikkelside

baronett

substantiv hankjønn

Uttale

baronetˊt

Opphav

fra engelsk , diminutiv av baron

Betydning og bruk

person fra den laveste gruppa av den engelske arveadelen

Artikkelside

eiendomsbaron

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som eier mange eiendommer;

jamfør baron (2)

Artikkelside

friherre

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

baron

Artikkelside