Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

baron

substantiv hankjønn

Uttale

baroˊn

Opphav

norrønt barrún, gjennom gammelfransk; opprinnelig fra gammelhøytysk baro ‘fri mann, kriger’

Betydning og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med rang under greve
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som har tjent seg rik på noe

narkotikabaron

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har tjent seg rik på salg av narkotika;
jamfør baron (2)

kelvin

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Kelvin, tittelen til den britiske fysikeren W.T. Thompson, 1st baron Kelvin, 1824–1907

Betydning og bruk

målenhet for termodynamisk (absolutt) temperatur;
symbol K

eiendomsbaron

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som eier mange eiendommer;
jamfør baron (2)

baronett

substantiv hankjønn

Uttale

baronetˊt

Opphav

fra engelsk , diminutiv av baron

Betydning og bruk

person fra den laveste gruppa av den engelske arveadelen

zoisitt

substantiv hankjønn

Uttale

soisitˊt

Opphav

etter baron von Zois

Betydning og bruk

rombisk krystalliserende mineral av vannholdige silikater, oftest grå, sjeldnere røde eller grønnlige

vicomte

substantiv hankjønn

Uttale

vikåmˊt

Opphav

fransk av vice- ‘vise-’ og comte ‘greve’; jamfør komtesse

Betydning og bruk

fransk adelstittel i rang mellom greve og baron

friherre

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

brakkebaron

substantiv hankjønn

Opphav

av brakke (1

Betydning og bruk

person som tjente seg rik på å bygge brakker for den tyske okkupasjonsmakten i Norge under den andre verdenskrigen (1940–1945);
jamfør baron (2)

baroni

substantiv intetkjønn

Uttale

baroniˊ

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; jamfør norrønt barrúnia

Betydning og bruk

gods (1) som en baron (1) eier
Eksempel
  • baroniet Rosendal