Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

barber, barberer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’

Betydning og bruk

person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem;

jamfør frisør

barbere

verb

Betydning og bruk

rake, ta skjegget
Eksempel
- barbere seg;
- barbere hodet glatt
i overført betydning: skjære bort (unødvendige deler)
Eksempel
- en tredjedel av selskapets verdier er barbert bort;
- budsjettet ble barbert med rundt fem millioner kroner