Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

meis (, 2) til å bære noe i

substantiv hankjønn

norrønt sekkr; av latin saccus

stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
Eksempel
- en sekk mel;
- han fylte sekken med pakker
- - kullsekk
  - melsekk
  - søppelsekk
pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
Eksempel
- han tok sekken på ryggen og la i vei;
- reimene på sekken gnager på skuldrene
- - ryggsekk
  - rypesekk
mengde som får plass i en sekk (1)
Eksempel
- en sekk kaffe
klesplagg som sitter løst på kroppen
Eksempel
- denne kjolen er en sekk;
- hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
Eksempel
- alle diagnosene er bare samlet i en sekk
brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
- - eggsekk
  - magesekk
  - tåresekk
brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom
- - kimsekk

i både pose og sekk
mer enn en kunne håpe eller forvente
du kan ikke få i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
- ikke vite hva en får;
  bli snytt (1)
- gjøre et dårlig kjøp
kle seg i sekk og aske
(opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
mørkt som i en sekk
veldig mørkt, bekmørkt
da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
slippe katten ut av sekken
- røpe en hemmelighet
- komme med en sensasjonell opplysning
som sluppet ut av en sekk
plutselig og voldsomt
uværet kom som sluppet ut av en sekk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt meiss

vidjekurv til kløvsal eller til å bære på ryggen;
grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
bærende ramme på ryggsekk
Eksempel
- en nylonsekk med utvendig meis
bæremeis
Eksempel
- en ettåring i meis på ryggen