Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som sender fra seg noe;

verb

substantiv hankjønn

person, institusjon eller lignende som sender noe fra seg, for eksempel en gjenstand;
avsender;
motsatt mottaker (1)
person eller institusjon som ytrer noe rettet mot en mottaker (2)
Eksempel
- senderen vet ikke alltid om budskapet når fram til mottakeren
apparat eller anlegg som sender ut (elektriske eller digitale) signaler;
motsatt mottaker (3)
- - GPS-sender
  - radiosender
  - støysender

substantiv intetkjønn

fra latin, av signum ‘tegn’

fastsatt, avtalt tegn som sendes ved hjelp av lys, lyd, flagg, håndbevegelser eller lignende
Eksempel
- sende signal;
- stoppe på signal
- - avgangssignal
  - lyssignal
  - morsesignal
  - nødsignal
hendelse eller handling som varsler begynnelsen på noe
Eksempel
- steinspranget er et signal om ustabile steinmasser
antydning om eller tegn på en bestemt (ny) framgangsmåte eller en bestemt holdning til noe
Eksempel
- politiske signaler;
- departementet har gitt signaler om reduserte tilskudd
karakteristisk atferd som kan tolkes på en bestemt måte
Eksempel
- skulking er et signal som må tas på alvor
i fysikk: variasjon i strøm, radiobølger eller lignende for sende informasjon fra en avsender til en mottaker
- - radiosignal
  - tv-signal

substantiv hankjønn

person, institusjon, firma eller lignende som tar imot noe, for eksempel en gjenstand eller en ytelse;
motsatt avsender
Eksempel
- avsenderen må skrive navnet og adressen til mottakeren
- - lønnsmottaker
person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
Eksempel
- fjernsynet gjør oss til passive mottakere
apparat som tar imot (digitale eller elektriske) signaler;
motsatt sender (3)
- - GPS-mottaker
  - radiomottaker