Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

arrestere

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

Betydning og bruk

  1. sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
    Eksempel
    • bli arrestert for promillekjøring;
    • arrestere en mistenkt
  2. påpeke at noe ikke er riktig;
    rette på
    Eksempel
    • arrestere en påstand;
    • debattanten ble arrestert av ordstyreren

opposisjonell

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som opponerer;
  2. brukt som substantiv: (politisk) motstander
    Eksempel
    • regimet arresterer alle opposisjonelle