Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

apokryf 1

substantiv hankjønn

Uttale

apokryˊf

Opphav

substantivering av apokryf (

Betydning og bruk

i teologi: apokryf (, 1) skrift;

til forskjell fra kanon (, 2)

Eksempel

der er flere nytestamentlige apokryfer

apokryf 2

adjektiv

Uttale

apokryˊf

Opphav

av gresk apo- ‘av’ og kruptein ‘skjule’

Betydning og bruk

i teologi: som ikke hører med til kanon (1, 2);
uekte;
til forskjell fra kanonisk
Eksempel
- apokryfe skrifter
om utsagn og historier: uekte, tvilsom
Eksempel
- en apokryf historie om en egyptisk farao

kanonisk

adjektiv

Betydning og bruk

i teologi: som hører med til kanon (1, 2);
til forskjell fra apokryf (2, 1)
Eksempel
- kanoniske skrifter
som tjener til rettesnor;
mønstergyldig

Faste uttrykk

kanonisk rett
katolsk kirkerett

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

regel, forskrift (i den katolske kirke)
skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
til forskjell fra apokryf (1
liste over helgener
flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
Eksempel
- ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
Eksempel
- norsk litteraturs kanon;
- verdenslitteraturens kanon

apokryfisk

adjektiv

Uttale

apokryˊfisk

Betydning og bruk