Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

anemi

substantiv hankjønn

Uttale

anemiˊ

Opphav

gjennom fransk anémie; fra gresk anaimia

Betydning og bruk

(sykdom med) nedsatt mengde av røde blodceller og dermed hemoglobin;

anemiker

substantiv hankjønn

Uttale

aneˊmiker

Betydning og bruk

person med anemi

blodmangel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ha for lite blod;

pernisiøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘skadelig’

Betydning og bruk

om sykdom: farlig (1), ondartet

Eksempel

pernisiøs anemi

anemisk

adjektiv

Uttale

aneˊmisk

Betydning og bruk

som lider av anemi;
blodfattig
Eksempel
- være anemisk som følge av jernmangel
i overført betydning: uten liv og kraft
Eksempel
- en anemisk tekst;
- et anemisk kostymedrama;
- se anemisk ut