Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

akeleie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

akeleiˋe

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

plante i soleiefamilien, oftest med blå blomster og vanligvis dyrket som prydplante;
Aquilegia vulgaris

stauderabatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en frodig stauderabatt med akeleie og løytnantshjerte