Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

adressere

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Betydning og bruk

  1. sette (navn og) adresse
    Eksempel
    • brevet var adressert til meg
  2. i overført betydning: henvende
    Eksempel
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

adressering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

adreseˊring

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pakken har mangelfull adressering
  2. det å adressere (2);
    henvendelse
    Eksempel
    • en tydelig adressering til politikerne

stile

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • søknaden stiles til departementet;
  • stile høytha høye mål

Faste uttrykk

  • stile mot
    ha som mål, arbeide mot

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (1

Betydning og bruk