Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen, som hilsen eller signal til noen (som er litt lengre vekk)
Eksempel
- de vinker farvel;
- jeg vinket på en taxi;
- vinke til noen;
- vinke noen vekk
virke dragende;
lokke (1, 4)
Eksempel
- ære og vinning vinker i det fjerne

vink

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

enkelt vinkende bevegelse
ordre i form av et tegn
Eksempel
- hunden lystret det minste vink
indirekte oppfordring;
tips, hint;
veiledning
Eksempel
- de hadde fått et vink om at de burde reise;
- gi gode råd og vink