Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vingling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

  1. det å bevege seg ustøtt hit og dit
  2. det å ha problemer med å ta standpunkt

vinglete, vinglet

adjektiv

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinglete kjøring
    • brukt som adverb:
      • gå ustøtt og vinglete
  2. som ikke kan bestemme seg;
    holdningsløs
    Eksempel
    • vinglete oppførsel

vingleri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å vingle (2)

vingler

substantiv hankjønn

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

person som lett forandrer mening;
vinglete person
Eksempel
  • tvilere og vinglere

vingle

verb

Opphav

trolig beslektet med svinge (2

Betydning og bruk

  1. gå eller bevege seg ustøtt hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Eksempel
    • vingle fram og tilbake;
    • vingle i fylla
  2. i overført betydning: ha problemer med å ta standpunkt;
    Eksempel
    • vingle i en sak;
    • jeg vingler mellom to alternativer
    • brukt som adjektiv:
      • et vinglende parti

vingel

substantiv intetkjønn

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

det å vingle;
vingling

pendle

verb

Betydning og bruk

  1. svinge regelmessig fram og tilbake
    Eksempel
    • pendle fra den ene siden til den andre
  2. reise fram og tilbake mellom to steder, særlig med lang reisetid mellom hjem og arbeidssted
    Eksempel
    • pendle mellom Halden og Oslo
  3. i overført betydning: vingle (2)
    Eksempel
    • pendle mellom ulike standpunkter

pendling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pendle

Betydning og bruk

  1. det å svinge regelmessig fram og tilbake
  2. det å (daglig, ukentlig) reise fram og tilbake mellom to steder
  3. det å vingle (2)