Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

weltschmerz

substantiv hankjønn

Uttale

veˊltsjmærts

Opphav

fra tysk, av Welt ‘verden’ og Schmerz ‘smerte’

Betydning og bruk

romantisk melankoli over verdens og livets utilstrekkelighet;
Eksempel
  • diktet preges av en underliggende weltschmerz

vånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’

Betydning og bruk

sterk engstelse;
sorg, kval
Eksempel
  • jamre i vånde;
  • livets ve og vånde

waleskringle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

veˊlskringle

Opphav

etter navnet på landet Wales

Betydning og bruk

luftig kringle (1) av tertedeig og vannbakkels

WC 1, wc

substantiv intetkjønn

Uttale

ve´-seˊ eller  veˋ -seˊ

Opphav

fra engelsk, forkorting for water closet ‘vannklosett’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • installere nytt WC
  2. Eksempel
    • låse døra til WC

vel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

det som er godt, behagelig, sunt eller trygt;
Eksempel
  • tenke bare på sitt eget vel;
  • jobbe for barnets vel

Faste uttrykk

  • ve og vel
    trivsel, velferd
    • tenke på sitt eget ve og vel;
    • tenke på andres ve og vel

vederheftig

adjektiv

Uttale

vederhefˊti eller  veˋderhefti

Opphav

fra dansk; jamfør hefte (2

Betydning og bruk

  1. i jus: i stand til å betale;
  2. Eksempel
    • være rettskaffen og vederheftig

akk og ve

Betydning og bruk

brukt som uttrykk for fortvilelse eller klage;
Se: akk, ve

ve og vel

Betydning og bruk

trivsel, velferd;
Se: ve, vel
Eksempel
  • tenke på sitt eget ve og vel;
  • tenke på andres ve og vel

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. bruke mye tid og krefter på noe
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen
  4. gi oppmerksomhet til
    Eksempel
    • bli viet mye oppmerksomhet
  5. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av ; jamfør ve (3

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredløs mann