Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

uteblivelse

substantiv hankjønn

utebliving, utebliing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at noe eller noen uteblir;
det å ikke komme;
det å ikke skje
Eksempel
  • uteblivelse fra undervisningen vil gi anmerkning;
  • uteblivelsen av invitasjon var ikke tiltenkt

frafallsprosent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosentvis andel som uteblir eller avstår fra noe, særlig om unge som avbryter utdanning
Eksempel
  • frafallsprosenten er for høy i videregående utdanning

fraværsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom som avsies dersom en part uteblir fra et rettsmøte