Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

bli borte

Betydning og bruk

Se: borte
  1. forsvinne, utebli

borte

adverb

Opphav

norrønt burtu, brottu; jamfør bort

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger mer eller mindre langt fra et utgangspunkt;
    til forskjell fra oppe og nede
    Eksempel
    • arbeide borte på jordet;
    • katten sitter borte ved ovnen;
    • borte bra, men hjemme best
  2. ikke til stede;
    forsvunnet, fraværende
    Eksempel
    • være borte fra arbeid;
    • saksa er blitt borte;
    • hun var og ble borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    1. forsvinne, utebli
  • bli borte på sjøen
  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • holde seg borte fra
    ikke bruke
    • holde seg borte fra alkohol
  • ikke være borte
    være dyktig
  • være borte
    være bevisstløs (1)
    • han var borte et øyeblikk

svikte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svike

Betydning og bruk

  1. bøye seg, gi etter
    Eksempel
    • stigen sviktet;
    • grunnen sviktet under føttene;
    • knærne sviktet under meg
    • brukt som adjektiv:
      • bygge sine påstander på sviktende grunnlag
  2. slå seg vrang;
    slå feil
    Eksempel
    • ryggen sviktet;
    • motet sviktet;
    • resonnementet sviktet;
    • alle prognoser sviktet
  3. være troløs mot;
    bryte et løfte;
    svike
    Eksempel
    • svikte en venn;
    • svikte sine idealer
  4. Eksempel
    • publikum sviktet