Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tyst

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt tvistr ‘stille, sorgfull’

Betydning og bruk

som ikke gir fra seg lyd;

taus, stille

Eksempel

få beskjed om å holde tyst;
han er tyst om hva som venter

tyster

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person (særlig fra kriminelt miljø) som gir opplysninger om forbrytelser til politiet