Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tidtrøyte

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norrønt þreyta, opprinnelig ‘få til å tryte (, ta slutt’

Betydning og bruk

noe en driver med for å få tiden til å gå;

noe som en korter tiden med;

Eksempel

serien er ikke kjempegod, men grei tidtrøyte

skinntryte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av skinn ( og tryte (

Betydning og bruk