Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

toppunkt, topp-punkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i matematikk: punkt der de to beina i en vinkel møtes
høyeste punkt;
høydepunkt;
høyeste grad
Eksempel
- Finse er toppunktet på Bergensbanen;
- prisene nådde et toppunkt i juni

klimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘stige, trapp’; beslektet med klima

Betydning og bruk

toppunkt på et forløp med stigende intensitet;

høydepunkt, topp (, 5), kulminasjon (1)

Eksempel

konflikten nådde i går et foreløpig klimaks;
dramaet når sitt klimaks i siste akt

periferivinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinkel (1) med toppunkt på omkretsen til en sirkel