Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tine 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk ‘balje, spann’; av latin tina ‘vinfat’

Betydning og bruk

oval eller rund treeske med bærehåndtak i lokket

Eksempel

gamle tiner er blitt antikviteter

platina

substantiv intetkjønn

Uttale

plaˊtina

Opphav

av spansk plata ‘sølv’

Betydning og bruk

sølvhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 78;

kjemisk symbol Pt