tortur
substantiv hankjønn
Opphav
fra middelalderlatin av torquere ‘dreie, pine’Betydning og bruk
- fysisk eller psykisk mishandling for å tvinge noen til å tilstå eller til å gi viktige opplysninger
Eksempel
- fangen tilstod under tortur;
- bli utsatt for tortur;
- tortur ble innført i Norge i 1687 og avskaffet i 1814
- i overført betydning: (åndelig) pine (1 eller plage
Eksempel
- det var rene torturen å høre henne synge