Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

svekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svik ‘svik, trolldom’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for rakitt

svekke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svak

Betydning og bruk

gjøre svak

Eksempel

sykdommen har svekket henne;
svekke noens stilling;
partiet kom svekket ut av striden;
det gode førstegangsinntrykket ble noe svekket

brukt som adjektiv:
- ha svekket syn